Historie. Indianerstammer har befolket området i over 30 000 år. Spanierne koloniserte Florida fra 1565, engelskmenn slo seg ned i Virginia i 1607, slaver ble innført fra 1619. Kolonikrigen mellom Storbritannia og Frankrike endte med fr. nederlag i 1763. 13 britiske kolonier utferdiget en uavhengighetserklæring 4. juli 1776. George Washington ble USAs første president. Louisiana ble kjøpt av Frankrike i 1803, Florida av Spania i 1819. Krig med Mexico 1845—48, USA erobret alt land fram til Stillehavet. Innvandrerne strømmet inn, samtidig som det stadig var konflikter med indianerne. Spenningen mellom Sørstatene og Nordstatene førte til borgerkrig 1861—65. Slaveriet ble av nordstatsregjeringen erklært opphevet i 1863, Nordstatene seiret i 1865. Alaska ble kjøpt av Russland i 1867. Krig med Spania i 1898 gav USA Puerto Rico, Filippinene og Guam. Hawaii ble annektert samme år. USA gikk med i 1. verdenskrig på ententens side 1917. Økon. depresjon satte inn i 1929, reformprogram lansert av president Roosevelt i 1930-årene. Japans angrep på flåtebasen Pearl Harbor brakte USA inn i 2. verdenskrig i desember 1941. Atombomber fikk Japan til å kapitulere i aug. 1945. USA var nå den klart ledende verdensmakt, med en dominerende økon. posisjon. "Kald krig" mot Sovjetunionen fra 1947, Marshall-hjelp for gjenoppbyggingen av V-Europa 1948. Atlanterhavspakten (NATO) ble inngått 1949. Krig i Korea 1950—53, økon. oppsving. John F. Kennedy ble president 1960, Cubakrisen løst 1962. I 1963 ble Kennedy myrdet. Lov mot rasediskriminering 1964. Vietnamkrigen 1965—73, 1974 gikk president Nixon av pga. Watergateskandalen. Jimmy Carter ble president i 1976, huskes bl.a. for sin innsats for fredsavtalen mellom Israel og Egypt 1979. Ronald Reagan ble president 1980, gjenvalgt 1984. Mest kjent for sin konservative økon. politikk og harde utenrikspolitiske retorikk, samtidig som Gorbatsjovs politikk skapte grunnlag for nye nedrustningsforhandlinger mellom USA (NATO) og Sovjetunionen. George Bush valgt 1988. Han førte videre Reagans utenrikspolitikk og la stor vekt på å oppnå avspenning i forhold til Sovjetunionen/Russland. Gjennombrudd med nedrustningsavtaler i 1990 og 1991. USA ledet en allianse av stater i krigen mot Irak (Golfkrigen) 1991. Samtidig fortsatte USA å tape markedsandeler til Japan, og innenriksøkonomien var preget av høy arbeidsløshet og voksende budsjettunderskudd. I des. 1992 ble am. tropper satt inn i Somalia på oppdrag av FN. Demokraten Bill Clinton ble president i 1993. Innenrikspolitisk gikk han inn for reformer i det offentlige helse- og sosialvesen. Han ble gjenvalgt i 1996. I løpet av 90-tallet ble økonomien igjen preget av sterk vekst, som imidlertid ble dempet i 2000. Konflikten med Irak brakte USA på randen av en ny krig i Midtøsten i 1998, men irakiske innrømmelser førte i siste øyeblikk til at krigen ble avverget. Clintons troverdighet ble svekket etter at han ble stilt for riksrett i 1998, tiltalt for mened og forsøk på å hindre etterforskning etter et privat sidesprang. Frikjent i 1999. NATOs bombekampanje mot Jugoslavia i 1999, som am. styrker ledet, ble møtt med kritikk men ble også støttet, særlig i Vest-Europa. Forholdet til Russland ble derimot mer anstrengt. I 2000 ble visepresident Al Gore og guvernør George W. Bush valgt som kandidater for hhv. demokratene og republikanerne til presidentvalget. Valgresultatet ble meget jevnt. Valgkaos i delstaten Florida førte til et langtrukkent oppgjør i domstolene, og fem uker etter valget ble Bush utropt som vinner av presidentvalget etter at Gore trakk seg da han ikke fikk høyesteretts medhold i kravet om videre fintelling av delstatens stemmer. Et bredt anlagt terrorangrep mot ulike mål i USA 11/9 2001 rystet verden. To kaprede fly krasjet i World Trade Center i New York. Deler av kompleksets to tårn ble knust, og etter en serie eksplosjonsartede branner raste de sammen. Et tredje fly krasjlandet ved Pentagon i Washington, og deler av anlegget ble satt i brann. Sør for Pittsburgh i Pennsylvania styrtet et fjerde fly. Antallet omkomne er estimert til over 3 000. NATO-rådet kunngjorde at angrepet var å regne som et angrep på alle alliansens medlemmer iht. Atlanterhavspaktens artikkel 5. Utenriksminister Collin Powell bekreftet 2 døgn etter angrepet at man mistenkte et int. terroristnettverk med tilknytning til den islamske aktivisten Osama bin Laden, som skulle oppholde seg i Afghanistan. Afghanistans talibanstyre nektet imidlertid å utlevere bin Laden. Det første av flere angrep mot utvalgte mål i Afghanistan ble gjennomført av am. og brit. styrker okt. 2001. Talibanstyret ble avsatt. I tiden som fulgte ble am. utenrikspol. innrettet med "krig mot terror" som fremste målsetting. Et USA-ledet angrep mot Irak ble iverksatt våren 2003 pga. Iraks påståtte besittelse av masseødeleggelsesvåpen — en påstand som ble tilbakevist av am. etterretning høsten 2004. President George W. Bush ble gjenvalgt som president høsten 2004 etter et svært jevnt valg mot demokratenes kandidat, senator John Kerry.